FRA ULTRA TIL NULL OG TILBAKE IGJEN

Med spontan ultra er jeg tilbake i ultradistansen! Lang historie kort; mannen sender melding om vi ikke skal ta en liten påskeferie likevel og lokker med maraton og badekar med havutsikt i København. 

Og la oss ta en kjapp gjennomgang av løp og løpskulturen i Danmark som gjerne må finne veien over til Norge. Cannonball løp. Du tar rett og slett tiden selv i oppmålt løype, registrerer når du løper i mål og får en medalje for løpet. Ofte for 50 kr og det er skikkelig koselig stemning med løpere i alle nivåer og som løper løpene enten som hardøkt eller rolig langtur. Depot med drikke osv tar man med selv. 

Vi bodde 500 meter fra start og trasket langfredag morgen med vår plastkasse med utblandet Tailwind i flaskene (ikke prøvd Tailwind enda?! Gjør det. Og psst… løpere jeg er løpetrener for får fin rabatt) cola og koffeintabletter (hadde kun tailwind uten koffein og er det noe som gjør løp tusen ganger bedre for min del er det koffein) og så hadde mannen med en pose godt og blandet og jeg en pakke med maiskaker (for ja, jeg blir lei av søtsmak og craver salt på slutten av løp) 

Det er rart og fint hvor lite nerver det blir når man ikke har ambisjoner før et løp. Det henger tett sammen med at jeg ikke har trent spesifikt eller lagt lista noe sted men jobbet med volum i treningen min og lengde på øktene til å `alltid kunne være i form til å løpe en maraton`, mitt store mål og målestokk på når jeg er motivert og fornøyd i løpingen min. 

Likevel hadde tankene om at det er langt løp kvernet denne morgenen. Så vet jeg at det heldigvis går over når man bare kommer i gang. Så også denne langfredagen. 

Starten gikk , feltet la av gårde, de som løper halvmaraton og raske maraton stakk av gårde og det var lett å forstå hvorfor. En rask, fin løype rundt Amager Strand for deg som er kjent i København. Lite folk i starten av løpet, mer utover dagen før været snudde og vi fikk løypa for oss selv igjen. Greit for meg og mannen min som løp kontrollert rolig og holdt oss i sone 2 mellom barnevogner, rulleskøyter og andre løpere.

Slik gikk timene, jevnt og trutt. Tellingen for maraton var i gang… 10 km - check. 21 km - check. 30 km - check. Det er da jobben starter men det føltes greit ut denne dagen. Hamstring begynner å bli litt `rar` på venstre side. Ømt, men ikke vondt. Ikke krampe eller strekk og med en skikkelig uttøying hver gang vi var innom drikkestasjonen gikk det fint. 

8 runder for maraton, en ekstra runde for ultra + en epilog på 3 km til slutt hvor du var heldig å fikk løpe over første bro i runden og alt plutselig føltes kort og greit ut. Mentalt kjente jeg at det var langt nok med maraton denne dagen også, som eneste kvinne som skulle løpe videre ble det en siste runde uten mange løpere igjen, likevel er hodet innstilt på at det er lenger enn maraton i dag og jeg sa til meg selv at jeg skulle få lov å føle meg sliten på 45 km og løpe 1 og 1 km etter det. Da lugget det mer i hamstring også, løpesteget var stivt men jeg klarte likevel å løpe med god flyt og jevnt tempo og til og med sette opp farta på aller siste strekket når jeg endelig kunne løpe i annen retningen av den sterke motvinden jeg hadde lagt meg på i hele dag på ene siden av løypa. Klokka visste rett under 51 km i mål og tiden ble fin og full av 4 tall. 4:44:25. Raskeste kvinne på maraton denne dagen og eneste ut på ultra. 

Beste kaffekoppen - den etter trening var magisk på benken foran klubbhuset i Danmark denne dagen. Smilet var stort og i det vi pakket sammen og ruslet tilbake til hotellet er det rart hvordan det er som å skru av en bryter. Fint løpesteg og god driv 20 min tidligere, bråstopp, vondt i hamstring og ikke mulig å ha løpt en meter til med det beinet akkurat da. 

Dager med ro, yoga, lett løping og fokus på å komme seg tilbake i løpeskoene har hjulpet og jeg er i dag tilbake i nesten normale økter og gleder meg til neste eventyr i løpeskoene.