3 TRIKS JEG HAR BRUKT DENNE UKEN

Fredagsmorgen og ukens hverdager er ganske godt unnagjort til nå. Fredagsfølelsen gjør denne siste dagen litt lettere og jeg sitter i skrivende stund i løpetøyet, jobber meg gjennom innbokser og gjør `to-do`lista om til `ta-da` liste før helgen kan komme. 

Å hoppe i løpetøyet så raskt du kan er et triks jeg selv også bruker mye. Og som flere løpere fortalte at de også sverger til når jeg delte 8 små ting som kan få deg ut på løpetur denne uka på Instagram. For det sitter litt lenger inne å droppe løpeturen når du faktisk har klærne på, og det er plutselig mye kortere til løpeskoene når du allerede har skiftet. Så, hopp i løpetøyet om morgenen om du kan, eller rett etter jobb om det passer deg best og du er allerede godt på vei i løpeøkta!

Tidspunkt vi løper på er også et triks som kanskje isolert sett er mest avgjørende for min løping. Jeg har stor forståelse for at mange har mer rammer i tidsstyringen sin enn meg som driver eget, stort sett har hjemmekontor og som kan jobbe inn på kvelder, i helger osv når jeg prioriterer å løpe på morgenen/formiddagen. Kanskje kan du legge løpeturene i helgene til tidspunkt som passer deg best?! For... Å løpe med følelse av god energi, at løpeturen passer med måltider, overskudd, hvile før eller etter, og på tidspunkt på dagen hvor du er på topp - er stor forskjell i løpeøkta. Det går fint å utføre økter selv om du er litt mer sliten, har ettermiddagsknekken eller om du ikke er et morgenmenneske likevel presser deg opp og løper for å rekke løpeturen. Men følelsen er helt annerledes. Jeg stod på treningssenteret og løp på mølle til kl 19.45 i går kveld, og sitter enda med følelsen av at det var en blytung økt! Som i at det ikke gikk fremover og mine 72 minutter selv i lett økt og med lav puls var uutholdelig lange og aldri ble ferdig. Slike økter frister ikke til gjentagelse og er helt annerledes enn når jeg på formiddagene spretter ut døra og tilbakelegger en god time i løpeskoene og likevel har overskudd, er glad og fortsetter dagen videre. Ikke at jeg er en utpreget morgenperson i vintermånedene, men jeg løper likevel stort sett så tidlig jeg kan på dagene. Mest fordi mitt mønster i løpeøkter som utgår er på ettermiddager og kvelder. Eller økter hvor jeg hadde tenkt å løpe hardøktene mine og kroppen ikke svarer i det hele tatt etter en lang dag på jobb og med oppgaver, roller og gjøremål. 

Kjenner du deg igjen? Kanskje det å legge inn 1 av ukens hardøkter og med det få unna en god del av kvalitetstreningen med god flyt i helga er en liten justering i dagene dine og løpingen som kan gjøre stor forskjell?! 

Det siste trikset jeg har brukt mye denne uken er å kjenne etter. Ikke bare tenke ut. Og dette vet jeg kanskje er det vanskeligste når jeg prater med løpere. For når vi er stresset, slitne, det er mørkt og kaldt, så vil svaret når vi spør oss selv om vi orker den løpeturen lettere være nei. For meg også! I stedenfor å stoppe der, lytte til svaret nei og droppe økta kan du spørre deg selv hvorfor økta ikke frister. Her vil litt øvelse i å prate med seg selv og nyansere om det er fornuft og hode som presser på eller om det er magefølelsen, kroppen og `hjertet` som sier i fra. For vi er jo tillært at det er bare å komme seg ut, `just do it` og at løping skal være så hardt som vi føler på når du egentlig får svaret nei. Kanskje sammenligner du deg med andre i tillegg og fornuften tilsier at det er bare å skjerpe seg og komme seg ut! 

Ser du et mønster av mange løpeturer som utgår eller løpes lettere om du spør deg selv og svaret er nei før løpetur? Da kan det være fint å se hva dette handler om. Er det totalbelastningen din som er stor? Hele tiden eller i en periode? Vi lever ulike dager og liv, og er unike mennesker som opplever og takler ting ulikt. Er det grep du kan gjøre for å bedre din situasjon? Sette grenser for din tid og energi? Slik at du finner din balanse i å være for andre og også være for deg selv?! 

Kanskje må du bli kjent med om denne følelsen av orker ikke/ vil ikke / gidder ikke / tar det i morgen faktisk er reel eller om det er hodet som spiller deg et puss? Da er det fint å komme deg ut på løpetur og ta avgjørelsen når du har prøvd å løpe. Jeg kaller det Evaluere, justere eller avbryte` som er fint å lære seg slik at du faktisk tolker kroppens respons på løpeturene og over tid lærer deg å kjenne igjen signalene i forkant av økter og se hva din følelse av nei før løpeøkta handler om. 

Jeg har kjent på nei, orker faktisk ikke før mine løpeøkter denne uka. Og jeg har droppet en lang økt med bakkeintervaller som stod på planen. Jeg har justert til 2 hviledager i stedenfor en, mer rolig volum i treningen min og vært raus med meg selv når jeg kjenner at tiden min sklir ut i de første ukene i nytt år, men veldig hyggelig og givende oppgaver som boklansering, nye tjenester, løpekurs, DL RunClub og oppstart nye løpere og mange løpetester å evaluere. I tillegg til at tiden blir knapp merker jeg at jeg også stresser mer med dette, og blir hardere med meg selv og lett havner i sporet om at jeg burde rekke å trene, burde klare å løpe hardt likevel osv. Dette tankesporet er destruktivt for meg og løpingen min og jeg stopper opp og tenker heller ut hva som er det beste for meg denne uken slik at jeg heller sover litt bedre, finner balansen og faktisk kan trene med overskudd neste uke eller uken etter når ting roer seg litt ned. 

Jeg håper du, om du kjenner at det `skurrer` litt i løpingen din, er en del motstand før øktene og at det blir litt mye press på deg selv er inspirert til å rydde litt opp, teste ut de små triksene som å skifte til løpetøy, være litt mer forberedt, løpe på tidspunkt med litt mer flyt og at du stopper opp og øver deg på å kjenne etter hva følelsen av orker ikke handler om for deg i løpingen din! Dette skriver jeg mye om i min nye bok og gir deg konkrete verktøy for å bli kjent med den løperen du er i dag - og blir løpetur fra løpetur. Øvelsen `evaluere, justere eller avbryte` sammen med flere andre øvelser finner du også i boka ♡

Jeg heier på deg og løpingen din! 

Vennlige heiarop og klemmer ♡

Ann Kristine